Lykkerus

26.02.2013
20:01

NULL OG NIKS SPRØYTER PÅ LEEENGE, åh jeg er glad!

 

Havveis til frisk!

24.02.2013
18:54

I går var det 23. februar som tilsier et år og tre måneder av den to og et halvt år lange behandlingen, altså halvveis! Woho!
Det har gått fort samtidig som det har gått alt for sakte. Når jeg er i godt humør tenker jeg at det her trossalt har ført  med seg mye fint som koselige stunder og herlige mennesker. Men på en annen side har jeg mistet mye. Litt for mye til at jeg greier å se positivt på det i dag i hvertfall.

En liten oppsumering: Kuren gikk fint, lite bivirkninger og det er jo flott. Jeg fikk dobbeltrom selv om det var mange som krysset fingrene. Det var ei koselig jente på åtte (?) som jeg delte rom med, så det gikk elt fint. Var alene siste natta i hvertfall. Etter kuren ble jeg litt mer enn veldig forkjøla med en liten øyebetennelse som prikken over ién. Fikk noe dråper som hjalp relativt raskt.


På posen med cellegift står det at hvis man for det på huden skal man skylle i femten minutter og kontakte lege. Og det pumper de pose på pose inn i kroppen min.

Hele vinterferien har egentlig gått til å slappe helt av. Var en tur i akebakken med familyn på onsdag, grilla litt pølser og sånt. Og i går var jeg på min første skitur på to år! Kjenner at jeg er i dårligere form nå enn da. Etter hundre meter var jeg sliten. Men jeg gikk et par kilometer og er temmelig fornøyd med det.


En smule kaldt.

Klar for avreise!

04.02.2013
23:32

Kuren skulle jo egentlig ha startet forige tirsdag, men typisk nok greide jeg å bli syk den mandagen. Er det mulig? Jeg har jo greid å holde meg frisk i flere uker, også skal jeg bli syk dagen før kur.


Jeg skal krysse alt jeg har av ting som kan krysses på kroppen og litt til for at jeg slipper dobbeltrom. Drar tidlig i morgen, for å slippe køen. Jeg har ikke noe i mot det, for jeg sover uansett, men det har ydligvis min kjære sjåfør og pappa. Men nå skal jeg sove. God natt til alle dere som gidder å lese bloggen min. Eller god natt og promp søtt som min gamle bestefar pleide å si (true story)

Mine medisiner

22.01.2013
17:33


Fragmin eller blodfortynnendesprøyter. Disse tar jeg morgen og kveld for å forhindre blodpropp. Før jul 2011 hadde jeg blodpropp i hjernen og fikk annfall og sånt. Det er ikke en selvfølge at jeg sitter her å skriver nå.


Puri-nethol. Disse tar jeg for øyeblikket en halv tablett hver dag, men jeg har vært oppe i 3 om dagen og helt nede i en kvart. Dette er cellegift i tablettform.


Methotrexate. Dette er også cellegiftstabletter. Disse tar jeg kun om søndager, nå fire stykker. Før tok jeg faktisk tolv. Pegge typene cellegiftstabletter skal holde immunforsvaret ikke for høyt og ikke for lavt. Derfor forandrs de hele tiden.


Magnesium tar jeg en sånn tablett hver dag. Jeg vet ikke helt hva det er, det er noe man har i blodet og som jeg har for lite av. jeg søkte på wikipedia og der stod det at det var jern som var lettere enn aliminium og vanskelig å tenne men også vanskelig å slukke hvis det hadde tatt fyr. Haha.


Fluconazol er forebyggende mot soppinfeksjoner. Jeg hadde en soppinfeksjon i halsen helt i starten av behandling og gått på disse siden. Disse tablettene tar jeg hver kveld.


Bactrim. Denne tabletten atr jeg to av morgen og kveld hver onsdag og torsdag. Denne skal forhindre lungebetennelse.

Dette er altså medisinene jeg tar fast. Har jo også medisiner som skal tas ved behov som smertestillende, kvalmestillende osv.

Tilbakeblikk

06.01.2013
01:20

Fra dette:

Høsten 2011

Til dette:
April 2012

Til dette:
Juli 2012

Så til dette:

September 2012

Til nå:

Desember 2012

 




 

 

Jeg blogger igjen

05.01.2013
01:45

Jeg har blitt spurt mange ganger fra personer jeg kjenner og ikke kjenner om jeg begynne å blogge igjen. De lurer på hvordan det går med meg og hvordan jeg har det. Når sant skal sies så savner jeg det litt jeg også. Jeg syns det er enkler å forklare ting her enn i virkligheten.
Og hvordan det går med meg? Joa, det går greit. Ting er litt vanskelig i perioder. Men selve behandlingen går jo kjempebra! Jeg hadde en kur den 19. desember bare en sånn inn i spinalkanalen (ligger i ryggen) hvor jeg kommer inn på poliklinikken på Riksen om morgenen, fastende (ikke spist). Måle høyde, vekt, blodrykk og tempratur, snakke med legen og ta blodprøver. Er blodprøvene fine skal jeg i narkose 12/1 tiden for å få cellegiften i ryggen. Våkner igjen etter en halv time/kvarter og da må jeg ligge i fire timer etterpå for å unngå spinalhodepine. Skal inn på kur igjen i slutten av januar. Da er det intravnøst fra tirsdag til fredag.

P.G.A. svineinfluensa har jeg ikke vært på skolen i år. Har snakket med noen leger som har greie på det her, og skal på skolen på mandag, men med ganske mange forhåndsregler. Ikke gå i kantina, kun være i klasserommet mitt, vaske hender ofte, vente med å gå ut av skolen til "rushet" er ferdig, rett og slett holde meg unne folk. Det er så mange fom ikke tenker på at jeg fortsatt er syk. Ja, jeg er på skolen hver dag og gjør som de fleste andre friske, men imunforsvaret mitt er fortsatt dårlig! Det å hele tiden gå rundt å være redd for å bli smitta av andre som på død og liv ikke kan holde seg hjemme når de er syke, er fryktelig slitsomt. Frykten for å bli syk ligger der hele tiden. En vanlig forkjølelese kan vare i fler månder for meg. Jeg har vært forkjøla siden november nå, og når man er forkjøla så må imunforsvare jeg ikke har jobbe. Da går alle blodverdiene i kjelleren, og jeg må få blodoverføringer og slutte å ta cellegiftstablettene. Selv om jeg hater de tablettene, så skal de hjelpe til å gjøre meg frisk, og det er jo det jeg vil mest av alt. Å bli 100 prosent frisk.





Godt nyttår forresten!

Greveling, grevelang..

12.08.2012
21:54

I dag dro vi hjem fra "ferie med mening" og rett i bursdag til min tremenings datter.

Nå er Ingvild hos meg <3 Hun skal sove her til i morgen og være med på sykehuset å ta blodprøver i morgen TIDLIG. Vi skal være på Ahus kl. åtte ;o Når vi hadde hentet Ingvild så vi en grevling i veikanten. Og som de bloggerne vi er måtte vi ta bilde;

MEN...


....den var visst DAU;(



Loveyou<3

Love Nora.

PS: Jeg er blitt FMM-mester i bruskkasseklatring! ;o

AWESOME!

På tur med Dakota Norway!

10.08.2012
15:16


Live og Ellinor på bussen.







2 stk. slitne jenter på bussen hjem.

 

Vi tok bussen til Dakota Norway på morgenen. Flyet skulle kjøre seks runder, og vi var meldt på runde to. Det var kjempeartig! Jeg har bare kjørt fly en gang før da jeg var fire, til Bergen. Og for en utsikt man får når man ikke flyr like høyt som et vanlig fly!
Når vi kom tilbake fikk vi vite at det bare var meldt på personer på tur nr. seks og at vi kunne skrive oss på en gang til. Så da gjorde vi det. Den gangen kjørte flyet enda lavere, nesten rett over vannet. Virkelig en fantastisk opplevelse, selv om vi holdt på hele dagen, og de fleste ble nokså slitne.

Love Nora.

Gårsdagen

07.08.2012
11:12

Først vil jeg si takk for responsen på forje innlegg. Jeg klandrer virkelig ingen for at det har blitt som det har blitt. Jeg hadde nok gjort det samme hvis plassene hadde vært byttet om!

I går kl. 10 dro vi hjemme fra, og ankom Stavern i 1-tida. Og dette var det som møtte oss:





Hver sommer de siste årene har støtteforeningen for kreftsykebarn arrangert "ferie med mening." Det er en uke på en høyskole i Stavern, med aktiviteter for å bli bedre kjent med de andre kreftfamiliene. Det er noen jeg kjente fra før og mange nye jeg aldri har møtt. Hvert rom har to senger, så jeg og Tuva bor sammen, og mamma, pappa og Live bor på et annent rom.

I går var "ungdommene" på bowling sammen med ungdomslederne. De fleste ungdomslederne har hatt kreft før, og det er litt gøy å se man får et normalt liv når man er ferdig.






Se, jeg har fått MYE hår! haha

Love Nora.

 

Savner livet mitt.

06.08.2012
00:24

Selvtillit. Jeg har altid hatt helt grei selvtillit. Ikke for mye og ikke for lite. Men etter at jeg fikk kreft har jeg mista nesten all kontakt med det "gamle" livet mitt. Nesten ikke noe skole eller venner. Sakte men sikkert føler jeg at jeg har sklidd lenger og lenger unna venner. Jeg sitter å leser på facebook om bursdager og jentekvelder og masse sånt jeg skulle ønske at jeg kunne være med på. I starten kunne jeg jo ikke det heller, og det var vel da flest spurte om jeg kunne være med ut eller bort. Og jeg måtte svare nei. Kanskje det er derfor nesten ingen spør meg om sånt lenger? Fordi jeg har svart nei så mange ganger?
Nesten hver gang jeg har fått besøk fra skolen, er det jeg som har spurt om de vil komme til meg. Og hver gang føler jeg at jeg ødelegger for noen andre. De har vel sine egne problemer og trenger ikke å ta del i mine også? Så neste gang du tenker på meg og hvordan jeg har det, ta og kom en tur da vel!

Problemer ja, det er noe jeg har nok av. Og jeg blir nesten litt irritert noen ganger når jeg leser på facebook;

"Buhuu! Forkjøla igjen! Det er så urettferdig :("
Stakar deg, jeg har bare kreft, jeg. Bli med en tur på kreftavdelingen du, så skal jeg vise deg urettferdig!

Men ikke misforstå meg, jeg er veldig glad i vennene mine, og jeg vil så veldig gjerne tilbringe mer tid sammen med dem.

Noen ganger så hender det at jeg våkner om morgenen og bare begynner å gråte, uten at jeg vet hvorfor. Jeg går rett og slett og bærer på så mye trist, og noen ganger renner det bare over.  Det er rett og slett ikke så enkelt å være meg! Jeg savner livet mitt...




Love Nora.

 

Bivirkninger

02.08.2012
00:00

Hva tenker du når du hører ordet kreft?
Miste håret. Det var i vært fall det jeg tenkte før jeg ble syk selv. Men det er så mye, mye, mye mer enn det. Det er bivirkner på bivirkner av alle slag.

 

Smerter i beina er én bivrikning. Det kan minne litt om influensa. Da verker det i beina, spesielt i lårene.

Forstoppelse. Rart at magen skal streike når du får cellegift inn i blodet, men joda, noen cellegifter kan faktisk gi forstoppelse.

Hodepine. Spinalhodepine kan man få når man gir cellegift i ryggen, og jeg kan ikke si annent at det er forferdelig vondt når hodet kjenne ut som om det skal eksplodere. Tror også man kan få vondt i hodet av noen cellegifter intravnøst. Har også fått hodepine p.g.a. abtinenser og p.g.a. stive muskler.

Sliten. Hele tiden. Man orker så lite at det er helt tragisk. Èn shoppingtur og jeg er skutt. Spesielt rett etter kur orker jeg lite.

Svimmel. Bare man reiser seg litt fort, seiler hele verden rundt. Utrolig irriterende, og ikke minst ekkelt når det kjennes ut som du skal svime av på gårdsplassen.Jeg blir spesielt svimmel av en 24-timerkuren og den ene cellegiften jeg får i ryggen.

Såre slimhinner. Slimhinner er noe man har i f.eks. munnen og rumpa. Cellegift - noen mer enn andre - skader slimhinnene og gjør dem såre. Mange får skikkelig kjøttkakesår i munn og -spesielt bleiebarn - i rumpa.

Benskjørhet. Kan man bli av kortison.

Diabetes. Noen får det man kaller midlertidig diabetes under behandling. Andre får litt høyt blodsukker under noen kurer, mens andre ikke merker noen ting på dette.

Blodpropp. Noe jeg fikk i hjernen. Er ikke helt sikker på hvorfor det kan skje, men tror kanskje det er av cellegift (?)

Stive muskler. Kanskje ikke så rart man for vondt i ryggen etter å ha ligget et halvt år i senga. Jeg er seriøst stiv som en stokk.

Jeg føler meg litt som han her =)

 

Kvalme. P.g.a. cellegift.

Dårlig matlyst. Kanskje egentlig mest p.g.a. kvalmen (?)

Matlyst. Er det ikke det ene som er galt så er det det andre. Man for en fryktlig av appititt av kortison. Når jeg gikk på det, hendte det at jeg måtte stå opp om natta for å spise, og jeg spiste alt, ting jeg egentlig ikke liker og aldri har smakt før. Reker f.eks. Mange som går på kortison går opp mange kilo.

Og selvfølgelig miste håret og mange fler som jeg ikke kommer på i farten.

Håper du skjønte litt mer av hva det vil si å ha kreft.

Love Nora.

 

Hvil i fred, alle som ble borte for et år siden.

22.07.2012
16:38

Hvis én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.

I dag er det 22. juli og et helt år siden bombinga i Oslo og skytinga på Utøya hvor mange uskyldige mennesker mistet livet. Ungdommer som hadde hele livet foran seg og som aldri hadde gjort noen som helst noe vondt. At én person kan ha så mye hat inni seg, og la det gå utover uskyldige mennesker? Livet er søren meg urettferdig!

Men når det var som mørkest, viser Norge får et fantastisk land vi er. Hele Norge står samlet å trøster og oppmuntrer de pårørende. Eller, jeg vil heller si de nærmeste, for jeg syns hele Norge er pårørende. Selv om det har rammet noen mere enn andre, blir alle i dette landet triste av å oppleve noe så forferdelig.

Tankene mine går til de som mistet noen for et år siden. Og hvil i fred alle de som ble borte <3

-Love Nora.

Bilder fra gårsdagen

20.07.2012
15:36








Love Nora.

Bildedryss; dyreparken.

15.07.2012
23:13







"See! En griiiis!"







Love Nora.

 

Sverige!

11.07.2012
22:35

Nå er jeg snart ferdig med å pakke til vi drar på ferie til Sverige i morgen. Mangler sokker, Pcen, kamera og ladere bare. I morgen kjører vi til Göteborg, og blir en natt der før vi drar videre. Skal få prøvd blogget mens vi er borte, men sist gang fikk vi ikke det trådløse nettet til å virke, men hvis det ikke virker skal jeg prøve å skrive innlegg i Word, og heller poste det når jeg kommer hjem.

Nå skal jeg pakke ferdig det siste, også skal jeg dusje og legge meg!

God natta!



Og forresten: Takk for alle de fine kommentarene på innlegget for en uke siden eller noe sånt.

Love Nora.

 

Sykehusmaten!

11.07.2012
15:04

KOM PÅ AT JEG HADDE ET INNLEGG LIGGENDE SOM JEG LOVTE Å POSTE FOR EN EVIGHET SIDEN:

De siste dagene har jeg jobbet med et innlegg om maten på sykehuset. Jeg skal skrive en vurdering og gi terningkast. HUSK AT JEG HAR HATT MYE SÅR I HALSEN MENS JEG HAR SMAKT!!!

 


Blomkålsuppe
. Denne samkte jeg faktisk ikke på. Hehe. Synet var mer enn nok. Terningkast: 2.

 


Brødskive med skinkeost.
Tørt brød importert fra SVERIGE. Jeg sier ikke mer. Terningkast: 3.

 


Kalkunboller med potetstappe.
Man smaker at tomatsausen og potetstappa er hjemmelagd/sykehuslagde og det er helt klart et pluss. Også er kalkunboller veldig godt (y). Terningkast: 5.

 


Kylling og potetstappe.
Veldig god smak i kyllingen, selv om den sved fælt i halsen. Potetstappe var også god. Skulle gjerne hatt en annen saus enn ketshup. Terningkast: 4.

 


Gelé med vaniljesaus.
Allitid en klassiker, men den her var nok kjøpt på butikken noe som trakk ned. Pluss for jordbæret. Terningkast: 4.
 

I morgen drar vi på ferie, men skal prøve å få blogget litt i kveld elller i morgen.

Love Nora.

Ikke bli narkoman.

04.07.2012
23:37

På lørdagen - etter jeg ble koblet fra morfinet - var jo jeg ute å shoppet bittelitt, men det ble ikke så lenge siden jeg hadde ganske vondt i egentlig hele kroppen, men vi tenkte ikke så mye over det da. Vi var tilbake på Ahus på kvelden, jeg blogga litt for dere også la jeg meg i tolv-tida. Klokka tre på natta våkna jeg og fikk ikke sove igjen. Jeg fant liksom ikke noen gode stillinger, lå bare å kasta meg rundt i senga. Så jeg hadde egentlig tenkt å dra hjem da, kl. tre, jeg. Det gikk ikke mamma med på. Så etter å ha telt til femhundre-og-noe, sovna jeg. Og våkna igjen kl åtte. "Jaja, like så greit å stå opp, så vi får dratt hjem så fort som mulig!" Mamma gikk i dusjen og jeg pakke og rydda hele rommet mens jeg venta på legen. Og venta. Og venta. I ti-tida kom endelig denna legen, og jeg fikk - som forventet - lov til å dra hjem. Vi ringte tante Bente - som hadde lånt bilen vår - og sa at nå kunne hun komme å hente oss. Vi spiste litt frokost, og ca. tjue min. senere var tante på plass utenfor. Vi kjørte tante hjem til henne, før jeg og mamma dro hjem til oss. Resten av dagen ble en ganske vanlig dag, og jeg la meg - som vanlig - litt for seint ut på kvelden.

Den natta sov jeg fem timer til sammen, noe om rett og slett er for lite for en kreftpasient. Kl. sju ga jeg opp. Vi dro til Ahus for blodprøvekontroll, og prøvene var helt fine bortsatt fra lave blodplater. Vi dro hjem, jeg sovna i bilen, vi handla mat, vi spiste middag også kom kvelden og vi fikk besøk av Karin, Linda, Ole Marius og Adrian. Når de hadde dratt ble jeg egentlig enda dårligere. Kvalm, vondt i hodet og nakken og fortsatt skikkelig sliten. I tolv-tida begynte jeg å kaste opp og hodet ble enda verre. Mamma var på nippet til å ringe ambulanse - siden jeg ble nummen i ansiktet -, men til slutt kjørte vi til Ahus selv . Og da vi kom fram, kastet jeg opp en gang til. Jeg ble kjørt opp i tredje etasje i rullestol. Jeg fikk et rom og legen kom, men hun fant ikke noe nevrologisk (nervesystemet) galt. Allikevel ble det bestemt at de skulle ta en CT (røntgen av hodet) for å sjekke at det ikke var en ny blodpropp i hjernen. Jeg ble trillet bort til røntgen og lagt på en røntgenbenk. "Når du får kontrastvæske, er det noen som blir varme i kroppen, og noen føler at de tisser på seg" sa den ene sykepleieren som jobbet på røntgen. "Æsj, det skjer sikkert ikke meg." CTen startet, og etter noen minutter kom hun inn og satt kontrasten. Åfy****, det er noe av det ekleste jeg har opplevd. Det var som om huden brant, og jeg var helt sikker på at da, tissa jeg på meg.
Men røntgenbildene var helt fine.

Legene kom fram til at jeg hadde det som kalles abstinenser etter at jeg sluttet med morfin på lørdagen. Da får man smerter i kroppen, hodepine og oppkast  - gjerne etter to dager - fordi kroppen ikke lenger for et stoff den har vendt seg til å få regelmessig. Jeg fikk en bitteliten, blå pille mot akkurat dette. Og det må være verdens beste oppfinnelse, for etter noen minutter begynte den å virke, og alle smerte forsvant.
Tenk på det, jeg gikk på en liten dose morfin i nesten en uke, og fikk så sterke smerter og bivirkninger. Tenk på alle narkomane som skal slutte å ruse seg. For morfin i større doser, brukes som narkotika. Budskapet mitt er;

ALDRI BLI NARKOMAN!!


En CTmaskin (?)



Love Nora.

Nå gjør jeg noe som er vanskelig.

30.06.2012
23:38

Atter en gang har ikke jeg blogget på en stund, men denne gangen har jeg i hvertfall en god undskyldning. Haha. Jeg trodde nemlig PCen min hadde streika, men i dag fant jeg ut at laderen bare ikke ville lade i går.

I dag tidlig ble jeg endelig koblet fra morfinpumpa, så kl. 12 ca. dro jeg og mamma på permisjon med resten av familien på slep. Og jeg da, vet dere som har ligget på sykehuset uten mulighete til å shoppe i nesten en uke måtte jo selvfølgelig til første og beste storsenter! Så da bar det til Strømmen storsenter for å svi av litt cash (y) Jeg syns faktisk jeg var veldigflink i dag, brukt nokså lite penger egntlig.

Ellers denne uka har jeg vel lest blader for 300/400 kr! Haha.



Også i går hadde jeg besøk av Karianne som jeg møtte på sykehusskolen her i vinter. Hun var lagt inn på barneavdelingen her på Ahus med mistanke om leukemi før hun fylte atten. Det var det altså ikke. Nå har hun fylt atten og de driver fortsatt å prøver å finne ut hva det er som er galt.
Karianne er en utrolig hyggelig og grei person som tok bussen helt fra Bjørkelangen i pøsende regnvær helt til Ahus og sykehuset (et stad hun helt sikkert har vært nok som det er) for å besøke meg, bare fordi jeg surva over at jeg kjeda meg. Haha.

På kvelden kom også pappa, Tuva, Live og tante Bente.



Jeg har fått noen spørsmål om jeg kan legge ut bilder av meg med og uten hår. Dette er noe som jeg har veldig lyst til å gjøre, men som samtidig er utrolig vanskelig. Det og miste håret var noe av det verste med å få kreft, og helt i starten greide jeg nesten ikke å se meg selv i speilet uten å bli sint på alt og alle. Alt var bare så urettferdig!
Å legge ut bilde av meg med hår er ikke noe problem, og det burde jeg kanskje gjort før, men jeg tenkte ikke på at andre som ikke har sett meg med hår leser bloggen min.



Også var det dette med UTEN hår. Jeg har en venninne som jeg møtte på Riksen, som hadde en annen krefttype enn meg og som er ferdig behandlet nå, som la ut bilder av seg uten hår. Det er noe jeg respekter utrolig mye, og jeg beundrer virkelig Esther (mylifeasent.blogg.no) for det hun gjorde. Så jeg får vel gjøre det jeg og:

SÅNN SER JEG UT UTEN HÅR, OG JEG HADDE GJORT NESTEN HVA SOM HELST FOR Å FÅ TILBAKE HÅRET MITT, OG HVIS DU HAR NOE STYGT Å SI SÅ SI DET TIL NOEN ANDRE EN MEG.
Jeg er veldig enig i at det er innsiden som teller, og hvis du har en annen mening så vil jeg veldig gjerne ikke høre den.

Love Nora.

St.Hans.

26.06.2012
14:48

Nå er det veldig lenge siden jeg har skrivd noe på bloggen, og jeg beklager veldig masse! For fem/seks dager siden begynte jeg å få vondt i halsen. Det er veldig normalt å få sår i halsen og munn etter cellegiftsbehandling, siden cellegiften skader slimhinnene, noe som fører til at man får sår. Jeg hadde heldigvis "bare" vondt i halsen, ikke i munn.
På fredagen var faktisk halsen bedre igjenn, og jeg greide å spise litt, så vi dro til mormor for å feire St.Hans på Kirkenær. Dette er omtrent en tradisjon å dra dit på St.Hans å spise bakt potet fra potetbaker´n. Haha. Fredagskvelden dro vi oppover til Solør der mormor bor. Vi satt igjenn Enya (bikkja) og dro videre til Kirkenær for å møte tante, onkel, Kaja og Bettina.


Alle var så veldig heldige på det bilde her!


Min søte søster!


Det var egentlig alle bildene jeg hadde fra St.Hans.

Etter å ha spist bakt potet, gikk vi til tivoliet, bare for å bli enige om at 40 kr for én bilett var litt drøyt. Så vi dro vel hjem i elleve-tida.

Den natta hadde jeg vondt i halsen igjenn. Og det hadde jeg vel egentlig fram til søndagen. Da dro vi inn på Ahus, og med litt temp og en stigende CRP ble jeg lagt inn. Søndagskvelden ble jeg endelig kobla på morfinpumpe, og etter det har det vært bedre, selv om det ikke har vært helt bra.

Det er noen som har spurt om maten på sykehuset, så jeg driver å lager et innlegg am akkurat dette!

Love Nora.

Kveldsstund med mat i munn!

20.06.2012
22:35

Nå sitter jeg og ser på Criminal Minds og spiser kveldsmat. Lenge siden jeg har blogget nå, skal bli flinkere! Jeg har egentlig ikke spist på en uke ommtrent, men jeg er bare ikke sulten. Men nå har jeg i hvert fall spist halvparten av kveldsmaten min (y)

Love Nora.

Regine Stokke.

18.06.2012
10:59

Det er noen som lurer på om jeg har lest boka til Regine Stokke. Regine skrev blogg før hun døde av leukemi, og bloggen er det blitt lagd bok om senere.
Jeg har lest deler av boka. Lest litt om ting hun gruet seg til, og ting hun gledet seg til. Og da hun fikk vite at hun kom til å dø. Jeg vil heller lese bøker om der det ender godt, men jeg har ikke funnet en eneste bok om kreft der hovedpersonen ikke dør. Men all respekt til de som skriver bøker i en så vanskelig tid!



Det er lenge siden jeg har skrivd noe nå. Jeg har rett og slett ikke orka. Jeg har ligget i senga og vært kvalm, vondt i beina, vondt i hodet, vondt i magen... Men nå skriver jeg da!

Love Nora.

Drittdag

14.06.2012
19:17

I dag våknet jeg kl fire og ville egentlig bare legge meg å sove videre, men nakken og hodet verka. Så jeg sto opp og gikk inn på badet og begynte å kle på meg. Plutselig begynte jeg bare å grine. Jeg følte meg rett og slett helt tom og trist, og hadde ikke lyst til å gjøre noen ting. Nå har jeg egentlig bare lyst å legge meg igjen. Vi snakkes i morra.

Love Nora.

Svar på spørsmålsrunden!

13.06.2012
18:00

 

Hvordan sa du det til vennene dine at du hadde kreft?

Jeg sendte rett og slett en melding "Jeg har kreft." Var ikke noe vits å gå rundt grøten.

 

Flaueste du har opplevd?

Det må være i Fredrikstad, og jeg skulle hoppe fra tre-meter´n. Man kan si det sånn at jeg svømte opp uten bikinitruse og han som ga den til meg var ikke direkte stygg.

 

Noe du vil oppleve igjen?
Paris!

Fargen på tannbørsen?
Rosa


Perfekte kjæresten?
En som syns innsiden er viktigst. En som ikke bryr seg om at jeg ikke har hår da, for å si det sånn.

 

Er det noe du ikke klarer deg uten?
Pcen min, mat, drikke, familie og venner.

 

Telefon eller Pc ?
PC

Rosa eller Lilla?

Rosa!

Kebab eller pizza?
Pizza

Mat eller godteri ?
Godteri

Sommer eller vinter?
Vår

 

Hvordan ser behandlingsopplegget ditt ut? Har du mange kurer igjen?
Jeg har igjen en blokk behandling før jeg skal begynne med en cellegift som er mye skjeldnere og mye mildere. Men totalt har jeg nesten to år til med behandling.

 

Er livet veldig annalredes når du har kreft?
Ja, jeg får jo ikke vært så mye på skolen, og jeg er mye mindre med venner. Det er liksom livet før jeg ble syk og livet etter.

Største drøm?
Å bli frisk

Favoritt tv program?

Det varierer litt

 

Er livet anneledes når som du har kreft?
Ja, veldig

Hva savner du mest fra som det var før?
Venner og håret mitt

 

Favoritt klesplag?

Truser er genialt

 

Liker du dyr?
Ja

Har du noen dyr?
Ja, en hund som heter Enya

Hva er det sprøeste du har gjort?
Jeg har gjort mye sprøtt i mitt liv

Hva liker du beste blonde eller brunetter (gutter)?
Ja takk, begge deler


Hvordan ser drømme huset ditt ut?
Omtrent som Det hvite hus

Hvordan ser drømme mannen din ut?
Han er rådeilig

Hva var det første du tenkte når du hadde dårlig matlyst, var blek osv... ?
Jeg trodde jeg var blek og slapp fordi jeg nesten ikke spiste

Hvilke blogger leser du?
Frksletta.blogg.no
Swaras.blogg.no
Puuuuuuuuuus.blogg.no

Stine12dans.blogg.no
Mylifeasent.blogg.no
Sigridsports.blogg.no
Kathsol.blogg.no

Maaareenn.blogg.no
Og mange fler...

 

Har du blitt hentet med sykebil noen gang?
Ja

Må du ta mange sprøyter daglig?
Jeg tar to eller tre sprøyter hver dag

Smaker maten på sykehuset godt?..
Noen ganger

Liker du noen nå?
Nei

Hva slags data har du?
Macbook Pro

 

Hvordan symptomer hadde du for at du først kontaktet fastlegen din da du/dere merket at det var noe galt?
Jeg var bleik og slapp og uten matlyst. Det var så ille at det hendte jeg måtte sette meg ned å hvile i trappe fordi jeg blei så sliten.

 

Hva fikk deg til å blogge?
Jeg tenkte at istedenfor at alle skal sende meg meldinger på facebook og mobilen osv. så kunne jeg skrive litt her, og hvis noen lurte på hvordan jeg hadde det, kunne man bare se der

hvordan er det å dele en så spessiell hverdag med så mange?
Jeg syns det er veldig deilig. Det får meg til å se lysere på ting også

Hvordan var det du reagerte når du fikk vite det?
Jeg fikk sjokk og begynte selvfølgelig å gråte. Det første jeg spurte om, var om jeg kom til å miste håret

Hva tenker du på når du føler att alt er dritt, hva tenker du liksom på for å få opp humøret?
Da tenker jeg på alle de herlige menneskene som støtter meg, og morsomme ting jeg snart skal gjøre, f.eks. sommerferie

Hva heter yndlings doktoren din?
Det må være Einar, Anne eller Margrete

 

Hvordan går det med deg? :) (Håper alt er bra!)
Jeg har det så bra som man kan ha det i en sånn situasjon


Når fikk du kreft?
I slutten av november i fjor

Sover du hjemme eller på sykehuset?
Begge deler. Jeg sover hjemme når jeg ikke er på sykehuset for å få kur eller anibiotika

Har du spilt håndball?
Jepp!

Ditt favoritt dyr?
Slange

 

Savner du noe fra tiden før kreften?
Tid med venner, og selvfølgelig håret mitt

Beste minne mens du har hatt kreft?
Bursdagen til Emiliano og tusenfryd kanskje?

Hvem liker du?
Som kjærste, ingen

Savner du oss fra skolen?
Ja, jeg savner dere kjempe masse <3

Hva gjør du mens du venter på en ny kur?
Prøver å få vært så mye så mulig på skolen. Også må jeg inn på Ahus å ta blodprøver 2-3-4 ganger i uka

Gruer du deg til hver kur?

Tjaa, litt kanskje?

 

Er det sånn at du ikke liker å ta bilder av deg lenger, eller går det bra? <3
Jeg liker ikke bilder av meg uten lue, og jeg var jo mer glad i å ta bilder av meg før, men jeg liker jo bilder av meg som blir FINE, hehe

Tar du noe daglig? ( kurer, sprøyter osv.. ) :-/
Jeg tar seks tabletter og to sprøyter hver dag. På onsdag og torsdag tar jeg fire ekstra tabletter. Og ca. hver tredje uke går jeg på en ekstra sprøyte.

Hvem er bestevennene dine? <3
Jeg har mange gode venner, men bestevennen min er nok Ingvild

 

Er det annerledes nå som du har fått kreft?
Ja, mye mindre venner og mye mer sykehus

 

Hva var det første du gjorde da du fikk vite at du hadde kreft?
Gråt

Ossen fortalte du det til vennene dine?
Sendte rett og slett en meldiing; "Jeg har kreft"


Har du mistet ALT håret?
Jepp, ALT håret

 

Favoritt mat?<3
Grillmat

Favoritt farge?<3
Rosa

Beste som har skjedd i hele ditt liv?<3
Hmmm...?

Fins det en dag du hadde hatt lyst til å gjøre om igjen"? Fortell om den!
Når vi var i Paris. Eiffeltårnet, cafe og shopping er jo midt i blinken

Er det en spesiell gutt du tenker på hele tiden?
Jeg tenker jo på Arthur, siden han skal flytte til Frankrike og det er jo trist

Når du er på sykehuset, er du ofte sjenert eller er du deg selv?
Jeg er meg selv, men jeg er litt redd for å tråkke andre som er syke på tærne

 

Åssen har du det?
BRA (Y)

 

Savner du venna dine, skolen?
Ja, veldig masse

Er det noe du virkelig har lyst til å gjøre når du blir frisk? Hva er det første du vil gjøre?:)
Når jeg er ferdig med blokkene skal vi på Mona Lisa å spise, men når jeg er ferdig med all behandling skal vi på ferie!

Hvor i verden hadde du hatt lyst til å dra på ferie? Og hvorfor?<3
Paris eller syden

 

Hvis du kunne møte hvem som helst i verden, hvem ville du møtt og hvorfor? <3
Kanskje Nicki Minaj, fordi hun virker som en skikkelig kul dame?

 

Hva syntes du er det beste en av vennene dine kan gjøre for deg nå etter at du har blitt syk for å vise at de bryr seg?

Komme på besøk

Føler du at hvis noen spør mye hvordan det går at det blir masing?
Jeg blir litt lei det spørsmålet, men det er jo derfor jeg har begyt å blogge

Syntes du det er ubehagelig og snakke om sykdommen til venner?

Nei, jeg syns det er deilig å snakke med noen om det

Det var svarene på spørsmålsrunden! Nå er jeg ferdig med å ligge etter narkosen, og jeg har besøk av tante Gro og Karin.

Love Nora.

 

 

Kreft (fortsettelse)

11.06.2012
18:25

29 dager etter at jeg hadde fått diagnose skulle de ta en ny beinmargsprøve. Og da fikk vi et veldig bra svar: Null kreftceller å se. Og et dårlig: Kreftcellene de hadde sett første gang hadde hatt mer kromosoner eller noe sånt enn vanlig. Det vil si at de er hissigere. Dermed ble jeg satt på høyrisikobehandling. Høyriskbehandlingen er delt opp i sju kurer som kalles blokker. Det er Blokk A, Blokk B, Blokk C, også Blokk A og B og A og B igjenn. Jeg skal ha den siste blokken den uka her.
Hver blokk begynner med å få cellegift inn i spinalkanalen:
                                                                                            

Spinalkanalen går inni ryggraden. Før å sprøyte noe inn eller tappe noe ut, må man stikke en nål inn mellom de "bladene" som står ut.

Her tar man beinmargsprøve, men man stikker på samme sted for å sprøyte noe inn.

 

Siden jeg er barn er jeg i full narkose når dette skjer. På meg så sitter de "bladene" (som dere ser på bildet høyere opp) så tett at de av og til rett og slett treffer "bladene" istedenfor inn i spinalkanalen. Det har hendt at de har prøvd å stikke 15-16 ganger før de har truffet. Da blir man litt øm i ryggen.

 

Resten av dagene består av å få cellegift intravnøst. Jeg har operert inn et VAP-kammer, som er et kammer som ligger under huden i brystet med en slange som går opp i halsen og inn i en vene som går til hjertet. I VAPen kan man trekke ut blod til blodprøver og sette inn f.eks. cellegift. Da tar man en slange som er festet til en nål. Man stikker nåla gjennom huden som ligger over VAP-kammeret og inn i kammeret. Så kan man sette inn og ta ut av slangen som nåla er festet til.

Dette er et VAP-kammer. Den ligger under huden og slangen dere ser går inn i en vene.
Og dette er en VAP-nål. Den stikkes gjennom huden og inn i kammeret. Ut av nåla går slangen man tar inn og ut av.

 

 Den siste dagen av kuren skal man ha en sprøyte som heter Pegasparginase inn i muskelig låret. Nåla på denne sprøyta er veldig lang og veldig tjukk. Men desverre kan man lett få en allergisk reaksjon på denne sprøyta, og det fikk selvfølgelig jeg! Det begynte med at jeg klødde i halsen, og så ble jeg helt nummen i ansiktet og leppene hovnet opp. Så, etter et par minutter begynte det å komme store vabler over hele kroppen. Takk og pris, så skal man gå rundt med et sånn sett med masse antialergiske medisiner. Så sykepleierne mekka sammen en sprøyte med adrenalin som de satte i overarmen. AU. Men heldigvis ble vablene borte og hevelsen gikk ned. Helt til to timer senere da det samme skjedde igjen. Sånn holdt det på i 4 døgn. Så nå får jeg en annen sprøyte som heter Ervinase. Den har samme funskjon men man må sette tre sprøyter annenhver dag, istedenfor en i slutten av kuren.

 

Det er beinmargen som produserer blodceller, og cellegiften er for å slå ut beinmargen så den ikke skal greie å produsere nye blodceller, og så kreftcellene ikke skal kunne vokse, pluss at den dreper alle celler som deler seg fort. Og det gjør jo kreftceller. Og hårceller. Det er derfor man mister håret av cellegift. Etter kurene skal man sette sprøyter i låret eller magen hver dag for at beinmargen skal begynne å produsere hvite blodceller. Når blodverdiene er høye nok starter man ny kur for å slå beinmargen ut. igjenn.

Når man har fått alle blokkbehandlingene, skal man begynne på vedlikeholdsbehandling. Da er det cellegift i ryggen vær 6. uke og intravnøst hver 18. uke. Det er en stor forskjell fra nå, som jeg får kur vær 3. uke. Det er vedlikehold i ca. et år. Det siste året er nesten bare tabletter. Det er behandling i 2,5 år.



Håper du skjønte litt (y)

Love Nora.


 

 

Kreft

09.06.2012
14:43

Jeg lovte et innleg om hvorfor jeg ikke kan blogge hver dag i går;

Hele høsten 2011 var jeg slapp, bleik og uten matlyst. En helg i november fikk jeg feber, og mandagen etter dro jeg til legen for å ta blodprøver. Blødprøvene viste at jeg hadde lave blodverdier. Blodet består av tre typer blodceller; røde blodceller, hviteblodceller og blodplater. De røde blodcellene frakter oksygen rundt i kroppen, de hvite blodcellene er det som er immunforsvaret og blodplatene er de som stopper blødninger.

Blodprøvene viste at jeg hadde veldig lave røde blodceller. De lå på 6.6, mens de egentlig skal ligge på et sted mellom 12 og 15. Det betyr altså at kroppen min fikk bare halvparten av det oksygen som den trengte og da er det jo ikke så rart at jeg var mye sliten? Fastlegen min visste at lave blodverdier er et av symptomene på leukemi, eller blodkreft som det også heter. Legen henviste meg til Ahus på tirsdagen. Der tok de flere blodprøver og på kvelden fikk jeg og mamma et rom i tredje etasje. Jeg var helt uvitende om at de mistenkte kreft. Kreft. Noe jeg, som mange andre forbandt med døden. Og noe jeg aldri hadde tenkt over kunne skje MEG av alle mennesker. Om kvelden kom en kreftlege inn og fortalte at de hadde mistanker om kreft og at jeg skulle til Rikshospitalet neste morgen for å ta beinmargsprøve. Når man ta beinmargsprøve på barn, er barnet i narkose for at det ikke skal kjenne stikket i ryggen. Kl. 1 var det min tur til å få narkose. Ca. tre kvarter senere våknet jeg og etter et par timer hadde legene svar på beinmargsprøven. "Ja, du har leukemi." Akkurat da raste min verden sammen.

Torsdag fikk vi vite hvordan leukemi jeg hadde, og på fredagen fikk jeg første cellegiftskur. Den lørdagen logga jeg inn på facebook for første gang på fem dager. Over hundre stykker hadde skrivd på min vegg. Det var vel da jeg bestemte meg for at dette, dette skulle bare gå. Jeg kunne ikke dø. Jeg hadde for mange som var glad i meg, og for mange jeg var glad i. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg hadde ikke sittet her nå hadde det ikke vært for alle de fantastiske vennene mine, og selvfølgelig familien min.

Tusen takk for at du leser bloggen min!

Love Nora.

Velkommen til min blogg!

16.02.2012
00:26

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Nora Kristiansen 15, Eidsvoll
Her skriver jeg om min hverdag som kreftpasient under behandling. Bloggingen er litt til og fra, men det kommer jo et innlegg innimellom, så følg med!

Bla i bloggen

Søk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Lenker

hits